MENU

Kreftbehandling
Category

Feber og spontan helbredelse av kreft

Rockefeller Jr. og Elizabeth Dashiell

John Rockefeller Jr. og Elizabeth Dashiell

Sommeren i 1890 var Elizabeth Dashiell på togreise gjennom USA. Det var en uvanlig ferietur for en 17 år gammel jente fra New Jersey, som og var god venn med sønnen til kanskje den rikeste mannen i USA, John D. Rockefeller.

John D. Rockefeller Jr. var en sjenert og stille gutt som kalte Dashiell sin «adopterte søster».

Boken “A commotion in the Blood. Life, Death, and the Immune System av Stephen S. Hall, beskriver Rockefeller Jr. og Dashiell som nære venner som ofte var ute i hestevogn eller på rideturer ved Hudson river – og de skrev lange dype brev til hverandre. Ett av de fikk han fra Dashiell når hun var på sin togreise, og der skrev hun at alt var bra men ene hånden var vond etter å ha klemt den mellom togsetene.

 

 

 

Hevelsen og smerten i hånden til Dashiell ble raskt bedre, men etter en ukes tid hovnet den opp igjen og smertene ble sterkere, så når hun kom hjem til New Jersey oppsøkte hun sin lege. Hun fortalte han den ble vondere når hun bevegde på den så legen ga henne en støtteskinne for å holde den i ro.

Det ga kun midletidig hjelp, så når september kom hadde hun konstant smerte i hånden og store problemer med å sove på grunn av det. Hennes familie bestemte seg for å søke hjelp i New York, og ble anbefalt en lege ved navn William Coley.

Coley som var ung og nyutdannet var en av de nye talentene innen kirurgi i New York, og på begynnelsen av oktober fikk han tid til å undersøke Dashiells hånd. Han skrev i sine notater den hadde en kul på størrelse med «en halv oliven» som gjorde vondt hvis han presset på den. Coley sjekket så om lymfeknuter i armhulene var hovne – noe som kunne indikere en betennelse, men alt var som normalt.

Noen dager senere gjorde Coley en mer grundig undersøkelse hvor han la kokain som var datidens bedøvelse på kulen, og skar ned i den og området rundt for å se om det kunne være en form for benhinnebetennelse. Han oppdaget da at kulen var mer grå i fargen og hardere enn normalt.

Ukene gikk og Dashiells hånd ble vondere. Hevelsen vokste og hun ble lagt inn på sykehus for undersøkelser. Hennes venn Rockefeller Jr. sendte henne et langt brev hvor han uttrykte sin bekymring. «I cannot tell you how I shall miss my adopted sister on such occasions.» skrev han.

På slutten av oktober var hånden til Dashiell blitt verre og Coley gjorde nok en undersøkelse hvor han skrapte bort noe han beskrev som gråaktige granulasjoner. Noen dager senere forverret situasjonen seg – Dashiell mistet følelsen i flere fingre og hun måtte ha morfin mot smertene.

Coley viste ikke hva han skulle gjøre, det var ingen tegn til infeksjon så han begynte å se på andre og mindre sannsynlige muligheter. Gradvis økning av smerte, hevelse, nedsatt bevegelse og tap av følelse uten tegn på infeksjon kunne kanskje bety noe mye mer alvorlig – kreft, eller mer bestemt sarkom som er en krefttype som oppstår i kroppens bevegelsesapparat.

I november kom svaret fra en biopsi Coley hadde gjort, og hans mistanker ble bekreftet. Dashiell hadde en aggressiv form for benkreft som mest sannsynlig var det som senere ble kjent som Ewings sarkom.

Hennes arm ble amputert ved albuen for å fjerne kreften men den fortsatte å spre seg gjennom kroppen. En dag i desember oppdaget legene en kul på størrelse med en mandel i hennes ene bryst – dagen etter to nye i det andre brystet, og slik fortsatte det.

På slutten av desember hadde hun blant annet en svulst i buken som Coley skrev var på størrelse med et barnehode, og i januar 1891 døde hun etter måneder i smerter. Coley var ved hennes seng når hun døde og skrev selv ut dødsattesten.

Coley var rystet av opplevelsen med Dashell. Hun var en av hans første pasienter – kun ti år yngre enn han.  Coley hadde opplevd henne dø etter måneder av smerter, i en kropp så full av svulster den var dekket fra topp til tå med hva Coley beskrev som kuler på størrelse med små erter. Han skrev i sine notater at svulstene i brystene hadde vokst seg på størrelse med gåseegg og at hun kastet opp blod flere ganger om dagen.

Coley bestemte seg for at det måtte finnes bedre måter å behandle kreft på, så han begynte å gå gjennom alt som fantes av forskningslitteratur som kunne være relevant, og etter en stund fant han noe som satte han på sporet.

Det var rapporten om Stein – en tysk immigrant som hadde hatt 4 operasjoner for en type benkreft som til slutt ble ansett som umulig å behandle. Stein hadde reist hjem – forberedt på å kunne dø ganske snarlig, men så fikk han en infeksjon av rosen (erysipelas).

Infeksjonen var så kraftig Stein nesten døde av den, men da han til slutt kom på bedringens vei oppdaget legene at kreften hadde forsvunnet. Coley lette etter Stein i lange tider og fant han 6 år senere hvor levde i sitt beste velgående.

coley-patient-zola-with-tumor-206x236

Coleys pasient Zola

Coley bestemte seg for å forsøke en injeksjon som inneholdt A-streptokokker som forårsaker rosen, og den ble først testet på en italiensk immigrant som hadde en kreftsvulst på størrelse med et egg i nakken med spredning til høyre mandel, og sannsynligvis kun uker igjen å leve. Zola som pasienten het døde nesten av infeksjonen Coley startet men han kom seg gjennom den, kreften forsvant og Zola levde i 8 år til.

Han fortsatte så med å infisere 12 pasienter som hadde fremskreden kreft med rosen, men greide kun å få frem en infeksjon i 3 av de hvorav to døde av infeksjonen. Den tredje pasienten fikk en kraftig feber på 40,5ºC, kreften forsvant men kom senere tilbake og drepte pasienten.

Coley fortsatte og eksperimentere med sin injeksjon og tilførte bakterien Serratia marcescens, noe som ga pasientene en influensalignende infeksjon med feber på 38-40ºC i noen timer. Den injeksjonen ble kjent som Coleys Toxins og ble frem til 1896 brukt på 160 kreftpasienter med varierende suksess, hvorav noen av de hadde mirakuløse helbredelser.

Det finnes de mest utrolige historier om kurering av kreft ved bruk av Coleys Toxins. En av de er fra 1961 hvor en pasient som hadde blitt operert for kreft i endetarmen hadde en kraftig tilbakegang med forstørret lever og spredning til bukhinnen og lungene. Hans lege fjernet daglig to liter med blodig veske fra magen og en liter fra lungene annenhver dag. Vesken inneholdt kreftceller og pasienten var forventet å dø innen en uke eller to.

Injeksjoner med Coleys Toxins ble forsøkt og pasienten fikk en feber på 39ºC med forkjølelseslignende symptomer som smerter og frysninger. Etter 24 timer så var det ikke mer veske i lungene, etter 3 dager var det ikke mer veske å fjerne fra magen og injeksjonene ble stoppet etter 8 dager da pasienten følte seg i fin form. Han ble sendt hjem en uke senere og siste rapporten på han 9 år senere viste at han var frisk og i god form.

Oppskriften på Coleys Toxins var utrolig enkel. Kjøttdeig ble lagt i vann over natten for så å bli kokt i en time hvor den deretter ble filtrert gjennom en bomullsklut. Vesken ble så tilsatt petoner og natriumklorid (salt), kokt og filtrert flere ganger i 3 dager. Det ble så tilført A-streptokokker, ti dager senere Serratia marcescens bakterien og vesken ble så stående å gro i ti dager til. Da ble den varmet opp til 58ºC i to timer, tilsatt litt Tymol og lagret ved 2 til 4ºC.

 


toxin_328177d

 

Cancer Research UK hevder at «tilgjengelige vitenskapelige bevis støtter foreløpig ikke påstander om at Coleys Toxins kan behandle eller forebygge kreft.», og American Cancer Society sier «mer forskning vil være nødvendig for finne ut hvilken eventuell effekt denne behandlingen kan ha for personer med kreft.»

Ifølge analyser  av Coleys behandling  korrelerte suksessen av den med lengden av behandling og den påfølgende feber.

En randomisert studie fra 1983 viser at for pasienter med en form for lymfekreft så ga kombinasjonen Coleys Toxins og cellegift en total tilbakegang hos 85% mens de som kun fikk cellegift var det 44% som ble kvitt kreften,
Senere gjennomganger av Coleys arbeide fra 1994 viser at på pasienter som ikke kunne opereres for sine krefttyper så ga Coleys Toxins en overlevelse på 64% og 44% etter 5 år.

En gjennomgang fra 1999 viste til at 128 pasienter behandlet mellom 1890 og 1960 med Coleys Toxins greide seg like bra som pasienter behandlet med moderne metoder.

Enkelte av disse studiene har blitt kritisert for små datagrunnlag og muligheter for skjevheter andre steder, noe som og gjelder minst 9o% av dagens medisinske studier.

Coleys behandling ble starten på immunterapi, og der er en av teoriene at det er feberen som er avgjørende i behandlingen.

 

Give me the power to produce fever and I’ll cure all disease. -Parmenides 500 f.Kr.

Kreftbehandling har blitt mer standardisert siden Coleys tid og består i dag oftest av en blanding av kirurgi, strålebehandling og cellegift. Behandlingen er immunsuppressiv og hemmer dermed kroppens immunreaksjoner. Den kan forlenge livet til pasientene men er sjelden helbredende. Når for eksempel National Cancer Institute sier at mer enn halvparten av krefttilfeller i dag blir kurert så baseres det på en 5 års overlevelse selv om personen har kreft som har kommet tilbake eller fortsatt er under behandling. Tidlig diagnostisering som medfører at kreften er lettere å behandle sies av mange å være hovedgrunn til de forbedrete tallene.

Kirurgi, strålebehandling og cellegift har sine problemer som blant annet kostnad og risiko for kraftige bivirkninger. For eksempel så medfører biopsi ved bruk av nål en risk for at kreftceller kan spre seg til blod eller vev i nærheten og kirurgiske inngrep har blitt funnet å kunne medføre en eksplosiv spredning av kreft til andre steder i kroppen.

Kombinasjonen strålebehandling og cellegift er i høy grad immunsuppressiv og en infeksjon hos disse pasientene vil derfor ikke gi noen immunrespons, noe som blir ytterlig forsterket av antibiotika som ofte er brukt på samme tid. Dette gjelder og mange av de andre medisiner som blir gitt – de er immunnsuppressive og kroppen får ingen mulighet til å helbrede seg selv. I tillegg kan mange av medisinene, strålebehandlingene og cellegiften være kreftfremkallende og føre til nye krefttyper.

Where malaria is common, cancer is rare. -D’Arcy Power, 1899

Det finnes en stor mengde forskning som viser at kreftpasienter ofte har en sykdomsfri historie med lite feber. En studie på 300 kvinner med eggstokkreft fant at de hadde hatt mindre andel kusma, meslinger og røde hunder. Gjennomgått meslinginfeksjon har blitt funnet å medføre mindre andel av forskjellig typer kreft, og færre infeksjoner i første leveår har blitt assosiert med økt andel leukemi. Mange studier har sett spesifikt på feber og viser til sammenheng mellom flere episoder med feber gjennom livet og mindre andel kreft. Feber i barndommen er i flere studier blitt funnet å medføre mindre kreft senere i livet.

Spontan tilbakegang av kreft er ikke så uvanlig som man skulle tro. En norsk studie fra 2008 viser at en stor andel brystkreft går tilbake av seg selv, og de tallene kan gjerne sees i sammenheng med en spennende studie fra 2011 som viste at kvinner med hetetokter i overgangsalderen hadde hele 50% mindre andel av de vanligste typer brystkreft i forhold til de som ikke hadde hetetokter. Faktisk så sier studien at jo oftere og mer intense hetetoktene er, jo mindre andel brystkreft. Dette ble funnet uavhengig av alder, kroppsmasseindeks og om det ble benyttet hormon terapi.

 

«Spontan tilbakegang av en histologisk påvist leverkreft ble observert i en 62 år gammel mannlig slovensk pasient med HBsAg-positiv skrumplever og en bemerkelsesverdig familiehistorie av leverkreft. Etter tre måneder med vedvarende høy feber forbedres pasientens tilstand, og lever reseksjon ble utført.» «Pasienten er i live uten tegn på tilbakefall 8 år etter at diagnosen ble etablert.» PMID: 8607517


Spontant helbredelse av kreft er et velkjent fenomen som har blitt observert i flere tusen år, og gjennomgang av litteraturen på området viser at det oftest har en forbindelse med akutte infeksjoner med påfølgende feber. Det snakkes lite om dette faktum, men i medisinske tidsskrifter finnes det en enorm mengde artikler som beskriver fenomenet. Det har blitt mer sjeldent i den nyere litteratur, men det som finnes beskriver tilbakegang samtidig med infeksjoner som blant annet difteri, gonoré, hepatitt, influensa, malaria, kopper, syfilis, tuberkulose og meslinger.

Tidligere i år kom nyheten om Stacy Erholtz fra Minnesota i USA som hadde en type blodkreft som setter seg i benmargen. Hun ble injisert med store mengder modifisert meslingvirus, og i løpet av to uker forsvant svulster hun hadde flere steder i kroppen, blant annet i pannen. Hun ble senere erklært kreftfri. I den historien legges det vekt på at viruset gjorde jobben, men hvis man leser studien fra Mayo Clinic vil andre ting og komme frem. I løpet av den timen hun ble injisert utviklet hun en høy feber på 40.5°C som gikk opp og ned de neste dagene.

Spontan tilbakegang av kreft etter meslinginfeksjon er velkjent innen medisinsk litteratur. På 70 tallet var det mange rapporter om afrikanske barn som ble kurert for blodkreft etter meslinger og det er eksempler på at blant annet forskjellige typer lymfekreft har forsvunnet etter meslinginfeksjon.

Det finnes og en enorm mengde faglitteratur på spontan tilbakegang av forskjellige sykdommer etter infeksjon med feber. I en tidligere artikkel vises det til eksempler som psoriasis og leddgikt, og crohns er en annen sykdom som det finnes eksempler hvor sykdommen har forsvunnet etter feber.

Burrill B. Crohn som var den første til å beskrive sykdommen som nå bærer hans navn, eksperimenterte med forskjellige typer intravenøs immunterapi og han gjorde en interessant observasjon: «En alvorlig feberreaksjon ble ønsket velkommen.» skrev Crohn i en av sine artikler da han observerte at en feberreaksjon kunne føre til en gunstig endring i kronisk forløp av sykdommen.

En studie fra 2004 viser til 4 personer med crohns hvor alle hadde feber som ofte var høy i over to uker, og de ble etter det sykdomsfrie i alt fra 2 til 10 år.

 

ingen navn

Wagner-Jauregg (midten til høyre i svart jakke) observerer en blodoverføring fra en malaria pasient (bak i gruppen) til en nevrosyfilis pasient (i midten) i 1934

En annen person som tidlig så fordelen med feber var Julius Wagner-Jauregg, en lege som på slutten av 1800 tallet oppdaget at hans psykiatriske pasienter ble bedre etter en omgang med feber. På den tiden herjet syfilis som var en dødelig sykdom hvor det tredje stadie gir nevrosyfilis som ofte karakteriseres av kraftige psykotiske episoder. Målet til Jauregg ble å kunne gi pasientene en stabil feber og han prøvde forskjellige metoder som blant annet å gi pasienten tuberkulin. I 1917 injiserte han blod fra en person med malaria i en pasient med nevrosyfilis noe som ga den høye feberen han var på jakt etter og pasienten ble frisk. Jauregg vant i 1927 Nobelprisen i medisin for det som ble kjent som malariaterapi.

 

 

 

Hva gjorde Wagner-Jauregg for å bøte de ulykkelige ofrene for denne fryktelige sykdommen? Det finnes et ordtak som lyder ‘ondt skal med ondt fordrive’ som kan angis som motto for hans behandling av [nevrosyfilis-]forlamming. Han bøtet de mentalt angrepne pasientene gjennom å infisere dem med en annen sykdom – malaria. –Nobelkomiteen

Feber er et symptom ved en lang rekke sykdommer men ikke en sykdom i seg selv. Det er en immunologisk prosess som setter igang forskjellige deler av immunsystemet, og ved en infeksjon er feberen på plass for å gi personen et forsprang i jobben med å kvitte seg med uønskede patogener. Det er en fysiologisk respons som er der til vår fordel.

Febernedsettende midler er et av de mest solgte legemidler. Paracetamol alene hadde i 1999 en omsetning som tilsvarte at hver nordmann i gjennomsnitt tok en tablett på 500cc per dag, og det har siden da vært en jevn økning. Ved å benytte legemidler som undertrykker feberen vil patogenet få en fordel, noe som flere studier viser.  Undersøkelser viser til at dagens forbruk av febernedsettende midler ved influensa kan føre til 2000 dødsfall årlig i USA alene, og andre studier viser at bruk av paracetamol ved influensa forlenger sykdomsfasen med flere dager. Se og denne om sammenhengen astma og paracetamol.

“Selv om forskjellige behandlingsformer har vært brukt siden antikkens tid for å senke temperaturen hos feberpasienter, er det fortsatt ikke kjent om fordelene med febernedsettende behandling oppveier  risikoen. Begrunnelsen for bruk av febernedsettende medikamenter, og bevis vedrørende disse begrunnelser blir  her undersøkt.” Konklusjon: “Dessverre er det manglende data tilgjengelig for å validere noen av disse begrunnelsene.” PMID: 12015457

Ved Penn Medicine som blir regnet for å være et av verdens fremste medisinske senter forsker de nå på modifiserte T-celler i kampen mot leukemi. Teknikken som er brukt har vist veldig gode resultater, de 5 første pasientene ble kvitt kreften hvorav en av de fikk tilbakefall etter 3 måneder. Av barn så ble 19 av 22 (86%) helt kreftfrie hvorav 5 fikk tilbakefall. Teknikken medfører de får ekstreme influensalignende symptomer som varer i en ukes tid med høy feber.

Dough Olson som gjennomgikk den nye teknikken beskriver det som den verste influensa noensinne, faktisk så ille at enkelte av hans indre organer begynte å svikte. Men etter en uke med 39.5ºC i feber forsvant alle influensasymptomer og Olson var 100% kreftfri, noe han nå har vært i 3 år.

I denne forskningen er fokuset på at det er de modifiserte T-cellene som gjør jobben, men Dr. Carl June som leder forskningen viser til eksemplet med pasienten Emma om hva feberens oppgave er. «Emma hadde feber på 41.1ºC. i en uke. Det er en voldsom reaksjon som immunforsvaret gjør for å bli kvitt svulstene,” sier June til avisen My Northwest.

I vårt daglige liv så fjerner ofte immunsystemet kreftceller, og teorien om at feberen her er avgjørende forskes på flere steder. Å starte en infeksjon hos kreftpasienter har blitt utført siden Coleys tid, og hos Cancer Research UK sier Peter Johnson at det er det er bevis for at det kan være en fornuftig måte å behandle kreft på, «Vi vet at kreft noen ganger går tilbake ved en infeksjon.» sier han.

“Vi samlet inn 424 tilfeller og av disse kunne vi analysere 379 sammenfallende par. Studien avdekket konsekvent en lavere kreftrisiko for pasienter med en historie med barnesykdommer som gir feber.”  PMID: 9824838

Professor Heinz-Uwe Hobohm ved Berlin’s Technical University of Applied Sciences, sier en kontrollert feber bør være en del av behandlingen ved cellegift, og Dr. Joan Bull, en banebrytende onkolog ved Memorial Hermann-Texas Medical Center i Houston, varmer allerede kreftpasienters organer for å styrke immunforsvaret. «Vi benytter en temperatur du ville få ved en kraftig influensa.» sier Dr. Bull og legger til «Feber gir et rop om hjelp til immunforsvaret ved å si, armer deg selv, kom deg ut og gjør noe.»

Det finnes i dag mange kreftbehandlinger som baseres på å kunstig varme opp kroppen enten lokalt ved eller direkte på svulsten, deler av eller hele kroppen. Hypertermi er kanskje den mest kjente og blir brukt ved mange sykehus i Tyskland. Behandlingen kan skje gjennom alt fra infrarødt lys til elektriske tepper og varmekammer.

 

Coley - Dr W Coley AND coley toxins vials Japan

Historien om Coley er en fortelling fra en tid hvor medisin gikk over til å bli mer vitenskapelig. Han startet sin karriere med å jobbe sammen med kjente folk som William Welch , Harvey Cushing og Mayo brødrene som alle var pionerer innen medisin. Coley jobbet på begynnelsen av sin karriere under Weir og Bull som var landets fremste kirurger og kjent som forkjempere for å ha sterile forhold under en operasjon. Bull gjennomførte og verdens første operasjon på noen som hadde blitt skutt i buken, noe som igjen fikk innvirkning på Coleys liv. Coleys andre artikkel heter «Behandling av penetrerende skudd sår i magen» og ble publisert i Boston Medical and Surgical Journal, som senere byttet navn til New England Journal of Medicine.

Coley ble livslang venn med Rockefeller Jr. og Dashiells død var en stor grunn til at Rockefeller senere startet Memorial Sloan-Kettering Cancer Center. Da Rockefeller Jr. mange år senere ble spurt hvorfor han var så interessert i kreftsaken sa han at det skyldtes Dashells kamp mot kreft.

På samme tid var en av Coleys kollegaer, Dr. James Ewing en sterk forkjemper for den nye behandlingen med radium strålebehandling. Coley hevdet at strålebehandlingen kun ga en forbigående effekt i å redusere kreftsvulster og Ewing ble en kraftig motstander av Coleys Toxins. Ewing ble senere Coleys sjef og hans verste fiende, og med American Cancer Society på laget ble Coleys Toxins forbudt å bruke som behandling av kreft. Rockefeller Jr. valgte Ewing som sin vitenskapelige rådgiver og strålebehandling ble den dominerende behandlingmetode. Ewing er forøvrig personen som først beskrev den krefttypen som sannsynligvis drepte Dashiell og som fikk navnet Ewings sarkom.

Coleys hypotese om at immunsystemet kan bekjempe kreft ble av en doktor på den tiden beskrevet som «whispers of nature». Coley selv var nødvendigvis ikke klar over hvor viktig feberen var i hans forsøk, men som han selv sa: «Naturen gir oss ofte hint om hennes dypeste hemmeligheter, og det er mulig at hun har gitt oss et hint som hvis vi vil følge det, kan føre oss videre til en løsning av dette vanskelige problemet.»

Bilder:
re.ivoire-blog.com
www.cancerresearch.org
www.awaremed.com
pediatrics.aappublications.org
www.pvanuden.com

Read More
%d bloggers like this: