MENU

Overgrepsdukkene

De siste dagene har vi kunnet se overskrifter som forteller oss at “sexdukker av barn kan være forebyggende mot overgrep”. Psykologispesialist Pål Grøndal sier til Dagbladet “det er ingen verdens ting som peker mot at det er en sammenheng mellom dukker og overgrep mot barn”.

“Derimot vil jeg tro at sexdukker kan forhindre overgrep mot barn”, hevder Grøndal.

 

Image result for child and doll sad

 

Jeg undrer meg over hva slags terapi Grøndal anbefaler de som har tanker om å seksuelt misbruke barn.

Hva Grøndal foreslår er å gi de mulighet til å skaffe seg et hjelpemiddel som opprettholder og kanskje utvikler overgrepstankene. Det er absurd, for her snakker vi om en psykiatrisk sykdom som bør kontrolleres og behandles så godt det lar seg gjøre, hvor målet er at personen får færre tanker om å overgripe barn.

Det er mange teorier om hvordan enkelte blir pedofile. En av de er den psykodynamiske utviklingsmodellen hvor normal seksuell utvikling mot voksne stanser, og det oppstår en fiksering på noe som i utviklingen skulle ha passert (Malt, U.F., Retterstøl, N. og Dahl, A.A. 2003: Lærebok i Psykiatri). Bruk av dukker vil skape en fiksering av fantasien.

For de som ikke har det som en langvarig fantasi, vil det være særs ugunstig å gi de hjelpemidler til å opprettholde fantasiene. Når fantasiene opprettholdes over tid blir det en pedofil diagnose – en person over 16 år som fantaserer om, eller har seksuelle lyster mot pre-pubertale barn i en periode på minst 6 måneder (Diagnostic and Statistical Manual of Mental Disorders, 4).

I studien til Abel og Harlow (2001), ble rapporter fra over 4000 personer som hadde seksuelt overgrepet barn undersøkt. Der fant de at overgripere som opprettholdt sine seksuelle fantasier mot barn (41%), hadde overgrepet nesten 4 ganger så mange barn enn de som hevdet de ikke fantaserte seksuelt om barn.

 

Men Grøndal fokuserer på en fiktiv gruppe moralske “menn med slik seksuell dragning som vil ta konsekvensen av at sex med barn er ulovlig og skaffer seg dukker isteden”.

Så la oss se på den hypotetiske grupperingen menn som kjøper slike dukker på bakgrunn av at det de egentlig ønsker er ulovlig.

De skaffer seg en dukke – et hjelpemiddel for å opprettholde og dyrke tankene. De står nå blant annet i fare for tillvenningsprosessen – en potensiell faktor hvor den som benytter overgrepsmateriale opplever reduksjon av opphisselse etter gjentatte eksponeringer av samme stimuli. Dermed kan de seksuelle tankene eskalere til en situasjon hvor de fører til overgrep for å tilfredstille tankene.

Sheldon og Howitt (2007) viser til hvordan bruk av overgrepsmateriale vil forsterke den seksuelle responsen til fantasiene, noe som fører til gjentagelse av handlingen. Taylor og Quale (2003) viser til gjennom sine intervjuer med pedofile overgripere at dette er en vanlig prosess de går gjennom. Taylor (1999) viste til hvor brukere av overgrepsbilder etter en stund valgte yngre og yngre ofre, samt at bildene ble mer brutale og sadistiske.

Den samme utviklingen vil være en sannsynlighet ved bruk av disse dukkene.

Flere undersøkelser viser hvordan overgrepsbilder av barn er brukt til å groome barnet (Quayle et al, 2006). Å bevise at bildene ble brukt på denne måten er ikke alltid lett, men ved å kriminalisere bildene gir det tillatelse til å fjerne de fra sirkulasjon, noe som da vil forebygge bruk av slikt materiale ved grooming.

Disse anatomisk korrekte dukkene av barn vil være det perfekte produkt for en overgriper i en grooming situasjon. De vil for barnet oppleves som noe kjent, en dukke – en lek.

 

 

Bloggeren Gunnar Tjomlid kan selvfølgelig ikke sitte stille å se på at tollerne beslaglegger dukkene. Raskt skriver han over 4000 ord – en følelsesladd bloggpost hvor han ber oss ikke bli styrt av følelser i saken..

Hvordan kan vi tillate forbud mot folks private tanker og følelser? Hva slags samfunn skaper vi når vi straffer folks fantasier og lyster?

Men dette handler ikke om “folk” flest slik Tjomlid gir inntrykk av. Det handler om å beskytte barn mot personer som vil misbruke de seksuelt – ingen blir frarøvet noen frihet her. Det skaper ikke frihet for pedofile å gi de hjelpemidler som fanger de i sykdomsbildet.

Tjomlid er så opprørt han nesten ikke finner ord – kun i overkant av 4000:

For de personene som har fått politiet på døra, gjerne hengt ut for hele sitt lokalsamfunn, familie og kollegaer, er derimot livet fullstendig oppfucket. På grunnlag av at noen ikke liker deres tanker, og synes deres fantasier er ekle. Det er et så stort overgrep mot nordmenns frihet at jeg nesten ikke finner ord.

Men det er selvfølgelig ikke noe overgrep mot oss alle. Det er kun for å beskytte barn, så spar meg for den følelsesladde inkluderingen.

Tjomlid appellerer alltid til den glitrende ytrings og tankefriheten når han skriver om overgrepsmateriale. En konspirasjonsteori om at det er min og din ytringsfrihet som blir tatt fra oss i neste omgang.

Han påstår at samtykkende sex mellom to voksne står i fare for å bli straffet, fordi vi forbyr et hjelpemiddel for de som har tanker om å seksuelt misbruke barn. Han kan umulig ha skjønt forskjellen – muligheten voksne har til å gi et overveid samtykke:

Fordi hvis vi ikke beskytter retten til å tenke og ytre det vi selv synes er ekkelt og moralsk forkastelig, har vi ingen garantier for at ikke våre egne fantasier, lyster og ytringer straffes i neste omgang.

Det kan virke som om Tjomlid mener det er den vanlige mann og kvinne som bruker disse dukkene, så igjen blir du inkludert:

 La norske menn og kvinner leke med sine sex-dukker, selv når de er utformet som barn.

Aftenposten har og kommet med en artikkel som slår et slag for å gjøre dukkene lovlig, så de pedofile kan dyrke sitt sykdomsbilde. Der kommer det en påstand om at hvis vi forbyr dukkene kan det “argumenteres for å skulle forby alt materiale som potensielt kan oppfordre til fiendtlige holdninger eller skade. Som for eksempel voldelige dataspill, som oppfordrer til vold og drap.

Jeg skjønner ærlig talt ikke hvorfor det skal være så vanskelig å forstå forskjellen i å beskytte barn og  voksne.

Barn handler ikke på samme nivå som voksne – det er ikke likhet i muligheten for å kunne beskytte seg gjennom ord eller handlinger. Det er en total ubalanse i maktforhold og utvikling, hvor voksne har muligheten til å gjøre informerte veloverveide valg. Vi kan ikke beskyttes mot alt som er farlig, men vi kan beskytte de som ikke har muligheten til å gjøre det selv.

Det handler og om inngangsportalen – voksne som spiller voldelige dataspill går normalt ikke med tanker om å gjøre de voldelige handlingene – de som kjøper overgrepsdukker går dessverre rundt med overgrepstanker

 

 

Image result for antique kokeshi dolls

Japanske Kokeshi dukker. Kokeshi var barnas beskyttere og voktere av deres sjeler. Dukkene våket over barna som eide de og beskyttet de de mot fare.

 

Pedofili må vel være den eneste psykiatriske diagnose hvor enkelte kjemper for å gi de hjelpemidler til å dyrke sykdomsbildet, men heldigvis er de i fåtall.

Peter Fagan er forsker på parafilier ved John Hopkins School of Medicine. Han mener bruk av dukkene trolig vil ha en forsterkende effekt på de pedofile tankene.

Det gjør også  Maggie Hall, en kriminolog som har fått internasjonal anerkjennelse for sin banebrytende forskning på rettigheter innen kriminalomsorgen. Hun har jobbet med sekualforbrytere og sier slike dukker ikke vil være noe hjelp i å stanse lystene til pedofile:

“Jeg tror ikke det er noen bevis for at et tilbud av slike ting vil være gunstig, og de kan gjøre ting verre ved at det kan forsterke atferden,” sier hun til ABC news.

Maggie Hall sier at på bakgrunn av hva kognitive atferdsterapeuter vil si om saken, vil slike dukker kunne forårsake skade i behandlingen. Hun mener de burde være forbudt, i likhet med alt “som representerer barn på en seksualisert måte, eller gjør det mulig å etterligne en sex handling med barn.”

Dukkene er lagd for å simulere overgrep mot barn – overgrepsdukker er hva de er.

 

Share this...Share on FacebookTweet about this on TwitterShare on Google+Share on StumbleUponShare on TumblrEmail this to someoneDigg this

Leave a Reply

%d bloggers like this: