MENU

Nye ekstreme uttalelser om barn og overgrep fra Nettavisens blogger

For et par uker siden skrev jeg en artikkel om Gunnar Tjomlids aktivisme for å få animerte overgrepsbilder av barn tillatt. Tenkte ikke mer over det, regnet med at de fleste ville si seg enig i at hans forslag var litt – skal vi si ekstremt.

Men Tjomlid har jo en ytringsfrihet som han utnytter.

Så han kom med et motsvar hvor både kikhoste og meslinger gikk i sann forening med argumentasjon for å tillate animerte overgrepsbilder av barn. Hele 29% av linkene i bloggposten handlet om vaksiner – han serverte en Gish Gallopp:

… a Gish Gallop involves spewing so much bullshit in such a short span on that your opponent can’t address let alone counter all of it. To make matters worse a Gish Gallop will often have one or more ‘talking points’ that has a tiny core of truth to it, making the person rebutting it spend even more time debunking it in order to explain that, yes, it’s not totally false but the Galloper is distorting/misusing/misstating the actual situation.

 

 

 

Liar, Liar…

Gunnar Tjomlid har alltid forsvart seg gjennom konspirasjoner han lager om andre. Det har vært hans våpen.

Men denne gangen går han lengre enn noensinne før. For i en verden hvor han gjør seg selv til et offer, hamrer han ut den ene grove påstanden etter den andre. Jeg tenker: Skrev du akkurat det? Så jeg riktig?

For eksempel som når han skriver:

Fallet lirer deretter av seg en del gamle løgner hvor han hevder jeg har sagt at barn som regel ikke tar skade av sex med voksne (det har jeg ikke skrevet),

Skjønner godt det er vanskelig å stå inne for slike ord, men problemet for Tjomlid er at han har sagt det – mange ganger.

Her  er noen få eksempler:

Eventuelle negative ettervirkninger av seksuell handling mellom eldre/yngre er i stor grad en effekt av samfunnets fordømmelse av handlingen, ikke handlingen i seg selv. Ettervirkningene er også i de aller fleste tilfeller ikke-eksisterende eller svært små, og samfunnets kollektive fordømmelse av slike forhold/handlinger er derfor ikke forsvarlig. ( Fra kommentarfeltet på En pedofil jævel, Saksynt. Advarsel: I kommentarfeltet benytter Tjomlid “forskning” fra pedofili-aktivisten Edward Brongersma, og bloggposten inneholder link til det pedofile nettstedet Ipce )

Ingen steder i min blogg forsvarer jeg sex mellom voksne og barn. Jeg stiller spørsmål ved om det ALLTID er skadelig for barnet, og viser til dokumentasjon som viser at de aller fleste som har opplevd sex med voksne i ung alder ikke tar skade av det, men forsvarer likevel ikke at dette skjer. (Debatt om min blogg, Saksynt)

I den rette kontekst hvor det ikke er tvang, manipulasjon, misbruk av tillit, vold, påføring av smerte etc, så kan sex mellom et barn og en eldre part være helt ufarlig og kanskje også positivt. Det er mange studier som dokumenterer dette. (Lommemannen, Staff og samfunnets umodenhet. -Saksynt. Advarsel:Bloggposten innerholder link til pedofili-aktivist siden Male Homosexual Attraction to Minors Information Center )

En av de få store, gode studier som er gjort på området (Rind et al) viste at de negative konsekvensene ved seksuelle overgrep mot barn var relativt små. Det skilles selvsagt da mellom en 5 år gammel jente som voldtas av sin onkel, og en 15 år gammel jente som har frivillig sex med sin 25 år gamle kjæreste. Studien har vært omstridt fordi mange, akkurat som her i denne diskusjonen, ikke takler en debatt om ung seksualitet fordi det er for tabu, men studien er den dag i dag ansett for å være faglig godt gjennomført og ble publisert i en peer-reviewed journal. (Fra kommentarfeltet på “Verdens beste pappa pedofil?” -Saksynt. Advarsel: Kommentaren inneholder link til pedofili-aktivist siden IPCE, og bloggposten inneholder link til en norsk aktivist-nettside for pedofile. Sitatet kommer opprinnelig fra bloggposten “Hvorfor den seksuelle lavalder bør senkes )

Poenget mitt er altså ikke at det skal forsvares eller aksepteres at voksne har sex med barn, men at den almenne oppfatning om at slike barn blir ødelagt for livet etter å ha vært med på noe slikt, er feil. Denne vrangforestillingen ødelegger enhver fruktbar debatt omkring viktige tema som seksuell lavalder og barns seksualitet, og den kveler nødvendig åpenthet omkring de følelser også voksne mennesker kan har for yngre mennesker, både av seksuell og annen følelsesmessig art. (En pedofil jævel, Saksynt. Advarsel: Bloggposten inneholder link til det pedofile nettstedet Ipce)

Men jeg kan ikke se logikken i at en isolert sett uskyldig seksuell handling skal kunne påføre skade. Nei, det er den andre delen – tvang, misbruk av tillit og eventuell frihetsberøvelse, som påfører skade. I tillegg kommer da den etterfølgende psykologiske voldtekt fra foreldre, støtteapparat, media og samfunnet generelt. Samfunnets kollektive redsel for seksuelle handlinger hvor barn er involvert er i mine øyne den største årsak til de negative ettervirkninger en slik opplevelse måtte gi. (Jeg ser da selvsagt bort fra rent voldelige handlinger med fysisk ødeleggende og smertefull penetrering og andre grusomheter.) (Hysteri om lommemannen, Saksynt.  )

En mye omtalt studie utført av Rind m.fl. («A meta-analytic examination of assumed properties of child sexual abuse (CSA) using college samples») viste at seksuell kontakt mellom barn og voksne som hovedregel IKKE påfører barn alvorlig skade. Dette er en metastudie som undersøker 59 andre studier, og konklusjonen er meget klar. Mens samfunnet i dag automatisk betrakter seksuell kontakt mellom barn og voksne som negativt, så er dette en falsk konstruksjon og støttes altså ikke av forskningslitteraturen.(En pedofil jævel, Saksynt. Advarsel: Bloggposten inneholder link til det pedofile nettstedet Ipce )

Les mer om Tjomlids studie Rind et al. (1998), i bloggposten “Hvordan skal vi reagere når barn og unge siterer forskere tilknyttet pedofile miljøer?

 

pinocchio

 

Pants on Fire

Den første løgnen medfører kun lett løftede øyenbryn når jeg leser neste påstand fra Tjomlid, hvor han så hemningsløst hevder at jeg fusker i faget.

Tjomlid tar den helt ut og skriver at jeg bare finner på enkelte av sitatene jeg har vist til fra han. Når jeg så har lagd disse ondsinnede sitatene linker jeg kun til en tilfeldig bloggpost hos Tjomlid, i håp om at de aldri sjekkes:

Men når man leser bloggpost Y ser man at jeg aldri har sagt X. Fallet lurer leserne ved å vise til bloggposter som kilde, i håp om at disse aldri sjekkes.

Sjekket alle referansene jeg hadde brukt fra Tjomlid i denne saken. Ni bloggposter gjennom 3 år. Over 80 referanser til Tjomlids blogg, fra hans 118 bloggposter som omhandler tema.

Fant 7 slurvefeil.

For eksempel hadde jeg her referert til feil bloggpost på dette sitatet fra Gunnar Tjomlid:

Bør man ha rett til å oppbevare barneporno til personlig bruk? La meg først presisere at jeg ikke selv kan forstå at noen mennesker skulle ønske dette. Likevel er det nettopp dette ytringsfrihet og rettferdighet dreier seg om, nemlig å ivareta rettighetene til de som er annerledes enn deg selv, og som har meninger og syn som ofte kan bryte med alt man selv føler er riktig.

Et annet eksempel er at jeg i denne artikkelen lenket til bloggposten istedenfor kommentarfeltet under. Med korrekt referanse kan vi nå se Tjomlid linke til det pedofile nettstedet Ipce i sin kommentar.

Jeg takker Tjomlid for at han gjorde meg oppmerksom på dette. De 7 slurvefeilene er korrigert med rett referanse til X – som Tjomlid sa hver gang.

 

 

self_pity

 

Creates his own storm – then get upset when it rains

I et heller usmakelig måltid av løgner serverer han den søteste til slutt.

Det er løgnen om at navngitte folk (meg inkludert) har kalt Gunnar Tjomlid for pedofil, så han kan gjøre seg selv til offeret. Pompøst skriver han: “Det er en farlig og uansvarlig lek de bedriver.”

Tjomlid bør roe seg ned. Ingen leker her – det er en alvorlig sak som diskuteres.

Faktisk ga jeg beskjed om dette i min første bloggpost om saken:

Jeg har ingen intensjoner om å sverte Tjomlid som pedofil. Det har han sagt klart fra om han ikke er i flere bloggposter. Men, agendaen han utfører er mykgjøring av pedofili, altså pro-pedofili.

Tjomlid er forøvrig selv fullstendig klar over at hans bloggposter kan gi inntrykk av at de er skrevet av en en pedofil:

Nei, Tjomlid er ikke pedofil. Men jeg er stolt av at jeg har en stemme som gjør at folk ender opp med å tro nettopp det. Det betyr at jeg gjør noe riktig her i verden.

Den stemmen hevder å tale de pedofiles sak. På hvilket grunnlag? Ved å fortelle at barn som regel ikke tar skade av seksuelle overgrep og at det er politi, psykologer og foreldre som er overgriperne?

Gunnar Tjomlid forsvarer seg gjennom personlige angrep mot sine kritikere. En gjennomsiktig teknikk så hans ord ikke blir i fokus. Han kaller kritikerne for pedofilsvertere, men det er hans egne ord som sverter han. Slik som for eksempel her fra to år tilbake:

Og sex må ikke omhandle samleie, det er et veldig snevert syn på sex. Det synes jeg også er et problem i disse diskusjonene, fordi man så fort tenkr at sex er å “knulle” et lite barn. Jeg tenker mer på det som en bredt spekter av kjærtegn som gitt riktig kontekst ikke må oppleves negativt av barnet.

Spesielt er motivet til de bak kritikken en populær variant å bruke – en konspirasjon om et “bakenforliggende motiv”. Det er og en av teknikkene som brukes innen moralsk nøytralisering, når moralsk forkastelige ting skal fremmes.

Førsteamanuensis ved handelshøyskolen BI, Øyvind Kvalnes, forklarer:

Denne teknikken bygger på en antakelse om at angrep er det beste forsvar. I stedet for å passivt ta imot motforestillinger og kritikk, velger aktøren å reise tvil om motivasjonen og kunnskapen til den som kritiserer.

Lurer på hvilket motiv som nå vil tillegges Caroline Wergeland, da hun er svært kritisk til Tjomlids ønske om å legalisere animerte overgrepsbilder.

 

wikipedia

 

Den glitrende ytringsfriheten 

Når Tjomlid forsøker å forsvare seg gjennom å sverte sine kritikere, sniker det seg samtidig inn utsagn om hva saken faktisk handler om – animerte overgrepsbilder av barn.

Og da blir alt så mye mer alvorlig.

Gunnar Tjomlid har tidligere skrevet han sliter med å forby animerte overgrepsbilder av barn, selv om det skulle føre til flere overgrep. Det må være noe bakenforliggende med denne tanken.

Han forklarer det i sitt nye motsvar.

For der vises det til en mann i slutten av tyveårene som “hadde seg” (Tjomlids ord) med en jente på 17, filmet det og la det på sin computer. Mannens PC ble sjekket av politiet i en urelatert sak, og i følge Tjomlid ble han da siktet for besittelse og produksjon av overgrepsbilder av barn.

Utfra dette skriver Tjomlid:

Det er noe av årsaken til at jeg den gang argumenterte for at animert barneporno burde være lovlig – selv om det skulle føre til flere overgrep. For hva er egentlig konsekvensene av å forby dette? Altså å kneble ytringsfriheten?

Dette er slett argumentasjon, og han kunne like gjerne enkelt ha skrevet: “Fordi jeg datt og slo meg noe så innmari på glattisen i dag morres bør vi legalisere animert barneporno.” Tjomlids eksempel har ingen som helst relevans til animerte overgrepsbilder

Mannen i slutten av 20 årene han bruker som eksempel får heller ikke noe ut av legaliseringen – høyst sannsynlig er han sterkt imot Tjomlids forslag.

Denne idiotiske argumentasjonen blander Tjomlid så sammen med ytringsfrihet.

For det handler igjen om moralsk nøytralisering –  hvor  Tjomlid nå benytter teknikken som kalles appell til høyere lojalitet. Når han ønsker å tillate animerte overgrepsbilder selv om det skulle føre til flere overgrep, appellerer han til det høyere moralske mål man her må søke – ytringsfriheten.

Øyvind Kvalnes, forklarer begrepet:

Appell til høyere lojalitet: Den femte og siste teknikken kan inneholde en innrømmelse av at man vurderer å gjøre noe som moralsk sett er betenkelig, men at man gjør det for å ivareta moralske hensyn som er enda viktigere.

Ordet ytringsfrihet bruker Tjomlid som en “glitrende generalisering“. Et følelsesmessig tiltalende ord vi skal falle for – et ord som beskriver høyt verdsatte verdier vi alle står for. Bruken av ordet i denne sammenhengen bygges ikke på logikk (som vi nettopp så), men siden utrykket er så høyt verdsatt har vi lettere for å akseptere argumentet. Det er en kjent propagandateknikk.

Tjomlid sliter ikke lengre med tanken om å legalisere animerte overgrepsbilder av barn, selv om det skulle føre til flere overgrep. I sitt nye motsvar har han blitt 100% klar på dette:

Fordi det handler om ytringsfrihet. Selv om trykking av Muhammedtegninger kan trigge voldelige reaksjoner, så må vi ikke forby det. Og selv om animert barneporno hypotetisk sett kan gjøre at enkelte forgriper seg på barn, så må vi likevel tillate det.

Dette er helt vilt. Hvem sin ytringsfrihet er det Tjomlid argumenterer for på bekostning av barn sikkerhet?

Et forbud mot overgrepsbilder av barn, animerte eller ikke, er helt uproblematisk i forhold til ytringsfriheten. De eneste som får den begrenset er individer som har tanker om å utføre seksuelle overgrep mot barn – og selv for de er innskrenkningen til hjelp. De blir forhindret et hjelpemiddel som kan eskalere tankene om å utføre overgrep.

Artikkel 10 i den den europeiske menneskerettighetskonvensjonen sikrer alle rett til ytringsfrihet, men sier fra at friheten må utøves med begrensninger som gir hensyn til personvern og forhindre kriminalitet. Overgrep mot barn er kriminalitet.

 

Virtual Child Pornography: The Children Aren ‘t Real, But the Dangers Are” -Goldblatt, 2012.

 

Tjomlid har vært heldig i denne saken – pressen har fredet han og stiller ikke spørsmål.

Spørsmål som for eksempel hvor grensen går når Tjomlid skriver vi må tillate animerte overgrepsbilder av barn, selv om det kan gjøre at enkelte forgriper seg mot de.

Er 10 seksuelle overgrep mot barn greit i ytringsfrihetens navn? Eller kanskje 100 – hva med  1000? Hvor mange barn er han villig til å ofre?

Det er ett av mange spørsmål som her må stilles.

 

“Det er altså etter en prosess med moralsk nøytralisering at den opprinnelige moralske dissonansen kan forsvinne, og legge grunnlag for normalisering av tvilsom atferd.”  Kvalnes, 2015.

 

 

Share this...Share on FacebookTweet about this on TwitterShare on Google+Share on StumbleUponShare on TumblrEmail this to someoneDigg this

Leave a Reply

%d bloggers like this: