MENU

Hvem utfører sikkerhetsvurdering av kontroversielle kjemikalier i EU?

En undersøkelse som har sett på EUs sikkerhetsvurdering av fire kontroversielle kjemikalier, fant en enorm mengde interessekonflikter hos de vitenskapelige komiteene som rådgir Europakommisjonen om konsekvensen stoffene har for mennesker og miljø. Og alt er som normalt, for hele  67% av forskerne som ga rådgivende anbefalinger hadde interessekonflikter til bransjer som vil bli rammet av vurderingene de ga. Her er det ikke snakk om forskere som hadde en liten uheldig kobling til industrien – mange hadde opp til 20 interessekonflikter.

Den nye rapporten Chemical conflicts fra Corporate Europe Observatory (CEO) så spesifikt på de som rådgir Europakommisjonen om parabener, nano titandioksid, nanosølv og kvikksølv i amalgam – stoffer som finnes i blant annet kosmetikkprodukter, plast, klær og tannfyllinger.

Alle forskerne med enorme interessekonflikter ble gitt grønt lys for å gjøre en jobb som vil være avgjørende for din helse og ikke minst miljøet – Pascoe Sabido fra Corporate Europe Observatry sier denne praksisen vil ha store konsekvenser for folk flest:

“Vurdering av den potensielle risikoen for stoffer som hormonforstyrrende parabener kan ha en stor innvirkning på om vi nyte et sunt liv, et sunt miljø eller til og med en sunn utvikling av det ufødte barn. Men disse vurderingene påvirker ikke bare folkehelsen, de bidrar også til å diktere den økonomiske velstanden for selskaper som er involvert i produksjon og bruk av stoffene. Dette betyr at uavhengigheten til forskerne som gir ekspertråd må være uten noen mistanke om industrien innflytelse – noe som ikke er tilfelle.”

Rapporten viser til flere problemer enn de korrupte bindinger med industrien i de vitenskapelige gruppene. De ble og funnet å ha en manglende evne til å benytte seg av et bredt spekter av relevante vitenskapelige disipliner, ved å ikke la andre meninger komme til orde, samt en inkonsekvent og tåkelagt bruk av bevis.

Den vanligste konflikten var jobber i en rådgivende rolle for industrien noe som betyr direkte betaling til forskeren. Andre eksempler viser økonomisk støtte til rådgivernes forskningsinstitusjoner fra selskaper med produkter som blir regulert etter den vitenskapelige komiteens meninger.

 

 

22_1394622_46098111

 

 

Parabener

Parabener  finnes i alt fra Nivea solkrem, L’Oréal shampo, Chanel makeup til Gilettes barberkrem. I tillegg kan det finnes i mat, drikke og farmasøytiske medisiner. De fleste er med andre ord omgitt av de dagen lang og kombinert med andre kjemikalier vil det være en stor fare for at cocktail-effekten setter inn.

Enkelte parabener gir hormonforstyrrende effekter som kan medføre misdannelser av kjønnsorgan hos menn, nevrologiske problemer, diabetes og hormonrelaterte kreftformer (bryst, prostata, testikkel osv) – sykdommer og misdannelser som alle er alle i kraftig økning.

Til tross for dette har parabener hatt en enorm økning og i Sverige ble det i 2012 funnet en økning på hele 180% siden 1990 tallet.

Nano-titandioksid

I solkrem er titandioksid et virkestoff som gjør at kremen kan føles som et klissete lag på huden. Dermed har mange solkremprodusenter gått over til å bruke mikronisert titandioksid som gjør at kremen trekker seg dypere ned i huden.Det er nanopartikler som er bittesmå og har giftvirkninger de store partiklene ikke har.

Nano-titandioksid finnes og i produkter som Colergate tannkrem, O’lays anti-rynke kremer, maling, plastikk, papir, tyggegummi og Mars M&M sjokolade som noen eksempler.

Forskning har funnet at nano-titandioksid kan ødelegge DNA som kan føre til mutasjoner/kreft, og flere organisasjoner vil ha det klassifisert som et kreftfremkallende stoff. Det har blitt påvist å ødelegge huden og en studie fra Australia viser litt av den aggressive effekten. Undersøkelsen kom i gang etter at mange klagde over et ujevn flekkete utseende på sine nye hustak, og det ble funnet å komme av fot og håndavtrykk fra bygningsarbeiderne som jobbet med de forhåndsmalte takene. Det ble antatt det kunne være solkremen de smurte seg inn med som var årsaken, så  solkrem med nano-titandioksid ble påført tak noe som medførte at malingen ble brutt ned 100 ganger raskere.

Kvikksølv

De senere årene har enkelte land fått en mer restriktiv bruk av amalgam i tannfyllinger, men jevnt over i Europa er det fortsatt i utstrakt bruk. Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten har funnet at plager i munnen ble forbedret etter amalgamutskiftning, og NAFKAM viste i 2006 til at 7,7% av den norske befolkning mener amalgam i tannfyllingene var årsak til diverse helseproblemer . Dette er diffuse lidelser som kan være vanskelig å diagnosere, men  NAFKAMs undersøkelse forteller at mange med dårlig helse opplevde stor forbedring ved amalgamutskiftning.

Inhalering av kvikksølvdamp kan komme fra amalgamfyllinger og gi helseplager som skjelvinger, søvnløshet, hukommelsestap, nevromuskulære forandringer og hodepine.

Her er det og miljøproblemer å ta hensyn til. En studie fra EU kommisjonen i 2007 ved navn «Study on the Potential for Reducing Mercury Pollution from Dental Amalgams and Batteries» viste at hele 70% av økosystemer i Europa er forurenset med kvikksølv hvorav den største akutte faren for mennesker er ved inntak av fisk og skalldyr.

Nanosølv

Sølv har lenge vært i bruk på sykehus på grunn av de antimikrobielle egenskapene som kan hemme eller drepe veksten av infeksjoner. Sølv har og en evne til å takle ubehagelige lukter og brukes derfor i produkter som Nikes fotballdrakter, vaskepulver, antibakterielle håndsåper eller deodoranter som Lynx.

Bruken av nanosølv har blitt mer populært da de er bedre til å drepe mikro-organismer (både gode og skadelige), og samtidig er de lettere å kombinere med andre stoffer. Det betyr og at nanosølv nå finnes overalt i økosystemet.

Det kan ha katastrofale følger i form av motstandsdyktige bakterier og ikke minst kan den gradvise økningen medføre at bakterier som er essensielle for en frisk jord blir borte. Dette er bakterier som og er viktig for vårt immunsystem ved den gjentatte eksponeringen til de gjennom barndommen, og mangel på de kan føre til en enda større epidemi av allergiske problemer.

I 2013 ble det gjennom en rettshøring i USA funnet at eksponering for nanosølv gjennom klær, tepper, og sengetøy kunne medføre en helserisiko for småbarn. Det finnes i dag ingen grundige studier på hvor mye nanosølv vi omgir oss med – her er det fritt frem for bruken av det (og andre nanoprodukter) inntil de grundige studiene kommer på bordet.

 

SocialMedia_Facebook_Umwelt_mit_NoTTIP_Header851x315

 

Rapporten fra CEO er en av mange som viser at storindustrien er hvem som i dag bestemmer over hva som skal godkjennes som trygt for mennesker og miljø, men det er bare en liten dråpe i havet i forhold til hva vi har i vente. Det som skjer i EU nå er en tilretteleggelse for Transatlantic Trade and Investment Partnership (TTIP) – den nye frihandelsavtalen mellom EU og USA som vil medføre en total overtakelse av våre lover og selvstyre til storindustrien. TTIP kalles ikke «EØS på steroider» uten grunn.

Share this...Share on FacebookTweet about this on TwitterShare on Google+Share on StumbleUponShare on TumblrEmail this to someoneDigg this

Leave a Reply

%d bloggers like this: