MENU

Humanistisk revisjonisme eller historieløshet fra Eggen og Færseth?

Neste år feirer England det er 800 år siden utstedelsen av Magna Carta – et av verdens mest kjente dokumenter og en hjørnestein i den britiske konstitusjonen. Det er og stedet hvor frimenn har sitt ideologiske opphav i Europa. I Magna Carta var en stor del viet til frimenn – personer som eide sitt eget land, som ikke trengte å betale den obligatoriske skatten til kongene og var frie mennesker som kunne reise hvor de ville. Siden den tid har delene fra Magna Carta om frimenn med gjevne mellomrom gjenspeilet seg i forskjellige viktige deler av historien, og det har alltid vært i samspill med ord om frihet  (f.eks. menneskerettighetserklæringen fra 1948).

Political freedom without economic freedom is meaningless. This shared understanding is one of the rallying points for this new international gathering of dissidents, conjured into existence by a capitalism more powerful and unchecked than anything we have seen for a century. . . . Freedom—sovereignty—is about the right to decide your economic, as well as your political, destiny (Kingsworth, 2003).

Av dette har forfatter Torgrim Eggen og magikeren John Færseth så lagd en historieløs konspirasjon som de starter i 50-tallets USA, og med den har de nok en gang fått taletid i media – historien som vitner om konspirasjons-panikk deluxe.

 

 

Eggen og Færseth fremmer et fordummende og endimensjonalt bilde av frimann-bevegelsen. De utelater hvilken betydning bevegelsen har hatt for individets rett, og det må nesten kalles en form for ekstrem revisjonisme hva de gjør. Mye av bevegelsens ideologi handler og om “common law” som er en rettsordning med opphav i middelalderens England, og det har medført at frimenn er utbredt på de britiske øyer. Dette er fredelige mennesker med tidløse juridiske idealer – noe Eggen og Færseth unnlater å nevne.

Eggen forsøker med en gang å posisjonere seg som den rasjonelle ved å kalle dette skrudde ideer, og på samme tid blir da frihetssøkende mennesker som Ingunn Sigurdsdatter plassert på den motsatte delen av spektrumet. Men hva er det rasjonelle her – radikale forslag til løsninger som Ingunn forsøker, eller kultivering av det eksisterende hegemoniet?

Med hjelp fra store politistyrker fikk banken kastet Ingunn ut av sitt hus. Det skjer og med enormt mange i land som USA, England, Hellas, Spania, Irland osv. Bankene tar over folks hus med politimakt, mens de samtidig  styrer oss gjennom en planlagt økonomisk krise de lagde hvor mange ikke greier å overholde lånene de først fikk. Slik blir de rike enda rikere (se Oxfams nye studier som eksempler på den ekstreme økonomiske fordelingen som skjer) mens verden forandrer seg til et oligarki.

Hvem er de farlige her – Ingunn eller de som tar dagens distribusjon av penger og makt til noen få for gitt?

 

 

df
PS: Ja vi vil kneble ytringsfriheten

Share this...Share on FacebookTweet about this on TwitterShare on Google+Share on StumbleUponShare on TumblrEmail this to someoneDigg this

Leave a Reply

%d bloggers like this: